Medlemsmøter

Medlemsmøtene vil bli holdt i lokalene til Angler i Nydalen, Nydalsveien 30 B. Årsmøtet vil bli holdt på Tåsen, som tidligere år.

Mitt fluefiske i Hedmark med Tore Litleré Rydgren.

 

Torsdag 21. januar blir det årets medlemsmøtet hos Angler i Nydalen. Møtet starter kl.19.00.

 

Etter oppveksten i og ved Drammens- og Snarumselva, har vann og vassdrag i Hedmark dominert Tores fiskeopplevelser de siste tiårene. Og det er mulighetene som ligger i Hedmark Tore skal fortelle oss om i sitt foredrag. Det finnes nemlig langt mer enn Glomma og Renaelva som kan gi store fiskeopplevelser i dette fylket.

Tore fikk sin første fluestang, som var en brukt splitcanestang, i 1978.Fluefiskegalskapen var et faktum etter at han fikk sin første ørret på en Dusty Miller samme sommer.

 

Utover nittitallet konverterte han gradvis lidenskapen sin til jobb og er i dag høgskolelærer på Jakt- og Fiskeguidestudiet ved Høgskolen i Innlandet, fluefiskeguide, kasteinstruktør og foredragsholder.

 

På dette møtet vil vi også premiere vinnerne i de forskjellige klassene i "Årets Fisker 2018"

 

- Vel møtt.

Prikkmønsteret hos laks og ørret med Øyvind Øverli.

 

Ingen som har fisket laks eller ørret kan ha unngått å legge merke til de karakteristiske svarte prikkene i den ellers gjerne blanke eller lyst gulbrune huden på siden av fisken. Prikkene består av fargestoffet melanin, samme pigment som gir pattedyr som sjiraff, tiger og leopard sine kontrastrike fargetegninger. Dette er bare noen få av de mest studerte eksemplene, kontrastrike svarte fargetegninger finnes hos en rekke andre arter – fra nordatlantisk flekksteinbit til grevling til afrikansk sebra. Kjøttmeisen med sin karakteristiske svarte bryststripe er et annet eksempel, og via denne mye studerte fuglen kommer vi inn på temaet individuell variasjon. Det er nemlig slik hos kjøttmeis at hannene med bredest bryststripe også er de sosialt dominante individene, som jager de andre vekk fra matbrettet.

 

Likedan er det hos for eksempel løver, han med svart manke er sjefen blant hannene. Det betyr at pigmenteringen signaliserer en rekke andre karaktertrekk ved individet, for de dominante dyrene har en helt annen fysiologi og adferd enn de underordnede.

 

Kan det forholde seg likedan hos fisk? Og kan man bruke prikkmønsteret til å gjenkjenne spesifikke individer opp gjennom livet?

Dette temaet tar vi 28 februar i år. Møtet starter kl. 19.00.

 

Øyvind har doktorgrad i zoologisk utviklingsbiologi fra Uppsala Universitet. Hans spesialområder

er arvebare forskjeller i individuell adferd ("personlighet") hos fisk, nevrobiologi, og parasitter.

​Han sier selv at interessen for biologi er en sekundær effekt av fiskegalskap og beror på en svært tidlig og tydelig utviklet trang til å forstå hvorfor man noen ganger får fisk og andre ikke.

 

-Vel møtt.

 

 

Copyright © Oslo Sportsfiskere 2018, post@oslosportsfiskere.no